Grade 100 vs. Grade 80

Det har kommet opp motforestillinger mot Grade 100 igjen, sist i 2016. Dette baseres på misforståelser og må ryddes opp i. I sommer ble det sendt informasjon til Arbeidstilsynet for at de skulle sette seg inn i dette slik at feilinformasjonen ble borte. 
Vi representerer Pewag som er en av de største produsentene og leverer over hele verden. De er fra Østerrike og har alltid satt sikkerheten først. Alle av de seriøse produsentene har G100 i sortimentet og 4 stk har også G120. Med lavere europeisk produksjon av G80 har det siste 10 årene kommet mer G80 kjetting fra Østen på det europeiske markedet, også i Norge.

Vi har levert G100 siden år 2000 og tok G80 ut av sortimentet i 2003.
 

Ga et eksempel til lokal kontrollør som anbefalte kunde å forby G100 basert på kjettingbrudd i vår:
Hvilket grunnlag har dere for en så inngripende aksjon?

Brenner det i en Tessla Modell X så forbyr man ikke alle elbiler i Norge. Man finner ut hvorfor det skjedde og sjekker produksjonsserien på tilvarende Modell X. Er det feil på alle modell X så må alle utbedres.
Er det feil på alle modeller fra Tessla så må det gjøre noe med alle, men fortsatt kan man kjøre trygt rundt i sin Opel Ampera. 

Den norske leverandøren av redskapet i våres har etter undersøkelser kommet til at det var feil i stålet som ble benyttet. De har informert om dette og at redskap med kjetting fra denne produksjonsserien skal bytte ut nevnte kjetting. Det samme kunne skjedd med G80 kjetting.

Saken i våres reiser også spørsmål rundt kontrollen. Kontrollør som rapporterer sier brudd skjer kun 4 måneder etter årlig kontroll. Fokus må også rettes mot selve kontrollen som ble utført, da dette redskapet nok skulle vært tatt ut av drift. Om noe ble oversett  pga menneskelig svikt eller generelt mangelfulle kontrollrutiner bør være interessant å finne ut. 

 


KJETTINGKLASSER G80 – G100 – G120

Grade 80 – Klasse 8

Norm: EN818, EN1677

Utviklet på 1970-tallet.

 

Grade 100 – Klasse 10

Norm: EN818, EN1677

Pewag utviklet dette på 1980-tallet. Introduserte det i USA på 1990-tallet og deretter i Europa. Pewag og vi gikk 100 % over fra G80 til G100 i 2003.

Kjetting i to utgaver; -40 til 200, og -40 til 380 grader

 

Grade 120 – Klasse 12

Norm: EN818, EN1677

Pewag utviklet dette rundt århundreskiftet og kom på markedet aktivt for 10 år siden.

Kjetting i to utgaver; -40 til 200 grader -60 til 380 grader.

 

Offshorekjetting DNV 2.7-1

Norm: EN818, EN1677

DNV åpner for både G80 og G100. Dette er kjetting for ekstreme påkjenninger. Løft av containere fra supplybåt til rigg ved høy sjø. Kjettingen produseres etter EN818, men ekstra krav til kjernetøffhet (Charpy-V).

Dette er en vesentlig dyrere kjettingredskap og benyttes ikke landbasert. Bruksområdet er så hard at den også kontrolleres hyppigere enn landbasert kjetting.

 

 

Norm EN818 for G40 og G80

EN818 stiller krav til materiale, produksjonsprosess, bruk og vedlikehold/kontroll.

Det viktigste er kravene til påkjenninger det skal tåle. Stålet skal være bevegelig, seigherdet, og kravet er at det skal være minimum 20 % forlengelse før brudd. I tillegg til bøyetesten som er kraftig punktbelastning på kjettingens side.

 

F.eks. G70 materiale som er herdet til G80 bruddstyrke vil klare bruddstyrken men det er minimal forlengelse som gjør kjettingen utsatt for sprekker som igjen vil gi brudd ved senere bruk.

 

Risikable miljøer for bruk

EN818 nevner temperaturer og farlige omgivelser og last.

Saltholdige miljøer er å anse som aggressivt miljø. Bruker du det i/ved sjøvann må redskapet skylles og vedlikeholdes nøye.

 

Hydrogensprøhet

Dette er tilfeller hvor kjettingen/ringer får redusert duktilitet/styrke pga hydrogenpåvirkning/korrosjon. Hydrogenatomer går inn i stålet og skader stålets opprinnelige egenskaper. Ekstra utsatt da det har oppstått en sprekk i overflaten som kan oppstå ved overbelastning. 

Pewag har ikke dette problemet med sitt utstyr, hverken G80, G100 eller G120.

For å eliminere risiko for hydrogensprøhet så må man benytte G50 eller lavere. EN818 stiller andre krav til G80 enn G40, og tar for seg advarsler bl.a. saltholdige miljøer for G80 og krav til bruk, vedlikehold og lagring.

 

Inspeksjon og kontroll

Inspeksjons skal utføres før bruk.
- Merkebrikke
- Forlengelse
- Slitasje

Kjettingredskap skal kontrolleres av kyndig/sakkyndig minimum hver 12 måned. EN818 sier noe om forarbeid før visuell kontroll, men ikke om strekktester. Tyskland har krav om at kjettingredskap skal strekkes med en kraft lik 2 ganger kapasiteten minimum hvert tredje år. Flere og flere land i ulike verdensdeler stiller krav om strekktester.

Pewag har i sine bruksanvisninger at de anbefaler en slik test hvert andre år. Dette ut ifra et ekstra sikkerhetssyn og anbefalingen gjelder redskap fra G60 til G120 og fra alle produsenter. En kranfører vet ikke om kjettingredskapet ble overbelastet eller brukt feil av tidligere brukere.

I Norge er visuelle kontroller vanlig, og mer detaljert med bl.a. NDT tester for offshorekjetting.

 

 

Utsagn/påstander som skaper usikkerhet rundt G100

 

«G100 kan ikke benyttes i minusgrader»

Dette er feil og ligger bland annet fortsatt i en artikkel i Linkedin fra 2016. Det refereres til dette i kurs, men blir jo ikke noe mer korrekt da kilden fortsatt er feil. Det påstås at G100 har mer karbon enn G80 og da ikke tåler kulde på samme måte. Dette er beviselig feil, G100 inneholder ikke mer karbon enn G80 og kan benyttes ned til minus 40 grader det samme som G80.

Dersom man øker karboninnholdet slik ryktene sier at det skulle få slike temperaturrestriksjoner vil man få problemer med å klare sveisekravene til lenkene.

 

«G100 har ikke norm»

Korrekt, ikke egen norm, men produseres etter samme sikkerhetskrav som EN818 (G80).

Bla. minimum 20 % forlengelse før brudd, bøyetest og belastning på 2,5 x kapasitet under produksjon. 

 

Normer kommer alltid etter produktutvikling og man oppretter ikke ny normer dersom dagens er dekkende. I G100 sin tidlige fase ble kjettingen produsert ulikt. En retning var å benytte samme nominelle diametermål som G80, men med sterkere materiale. En annen var å benytte samme materiale som G80, men da lage tykkere kjetting. 10 mm var 11,2 mm etc.

Alle er nå tilbake til samme retning som Pewag utviklet, men nå er det flere som har G120 i sortimentet og ikke da mer fokus for norm til G100. Produsentene er blitt enige om PAS1061 som tar for seg G100, men er ikke noen egen europeisk norm.

 

«Norsok krever G80»

Korrekt, men Norsok ble opprettet for å redusere uønskede hendelser offshore. Offshoreredskap lages i henhold til krav fra DNV, som igjen åpner for G100. En leverandør av G100 offshorekjetting hadde benyttet feil materiale og det ble brudd. Selv om det var feil materiale, ble det generalisert til alt G100 og Norsok ville kun ha G80 også på sine landbaserte anlegg.

 

«G100 er utsatt for hydrogensprøhet»

Stålet er hardt og derfor sprøtt er argumentet. G100 og G120 tilfredsstiller kravene i EN818, som minimum 20 % forlengelse før brudd.

Stål over strekkfasthet på 800 N/mm2 er utsatt for hydrogenpåvirkning.

Strekkfasthet

Grade 80

Grade 100

Nominell, stress ved brudd

800 N/mm2

1000 N/mm2

Virkelig, stress ved brudd

1200 N/mm2

1350 N/mm2

Nominell stress i stål ved belastning lik WLL (kapasitet)

200 N/mm2

250 N/mm2

 

Nominell strekkfasthet er et gjenomsnittsmål over flaten til materialet. Noen punkter har lavere og noen høyere verdier. For kjetting så virker også stress fra bøying inn. Reelle verdier er derfor høyere enn nominelle materialverdier. Noe man tok høyde for i utarbeidelsen av EN818 og identifiserte farer for G80 som man ikke gjør for G40.

 

Det er blitt gjort tester på kjetting, og for å unngå risiko for hydrogenpåvirkning så kan man ikke benytte stål over Grade 50. «Skal man forlange 26 mm G40 i Norge?»

 

Pewag har som nevnt ovenfor ikke noe problem med hydrogensprøhet eller sprekkdannelser (stress crack corrosion) og de leverer G100 over hele verden. De ulike landene har imidlertid forskjellige krav til hva som skal inngå i årlig kontroll. Det må være fokus på bruk og vedlikehold i tillegg til sakkyndig kontroll.

 

Avslutningsvis så produserer de seriøse produsentene av løftekjetting G100 og G120 og mindre og mindre av G80. I Norge er det et visst miljø som skaper usikkerhet. Kommer det løftepunkter på oljerigg som er oransje eller rosa så nektes den bruk. Det er ikke Grade-klassifisering av løftepunkter, men argumentasjonen hjelper lite når feilinformasjonen har fått fotfeste. Da brukes det heller løftepunkter som produsenten ikke anbefaler benyttet.

Vi kan ikke gå god for alle som produserer G100 eller for den sags skyld G80, men vet at det vi leverer er i henhold til lover og regler. Når kjetting fra Østen koster en tredjedel av europeisk produsert så er det selvfølgelig ikke samme vare da kostnaden for råvare og energi er omtrent lik.