Sikring av last

NY VERSJON 2018. 
Tidligere har denne basert seg på Vegdirektoratets forskrifter om lastsikringsutstyr og visse elementer i ny europeisk norm, EN 12195.

Denne rettledningen vil basere seg på EN 12195 og viser til praktisk tips til lastsikring vist i den eldre veiledningen. 
Nå skal du forholde deg til EN 12195. Man kan benytte utstyr som ikke er i hht EN 12195 hvis man kan dokumentere at det klarer påkjenningene vist under krefter nedenfor, men da 100 % fremover.
 
Teksten vektlegger forskjellen mellom sperring og overtopp da dette er kjernen i noe av misforståelsene som har rådet. Utstyrets bruddstyrke skal ikke benyttes. Lashing Capacity (LC) er kapasiteten, som er bruddstyrke dividert med sikkerhetsfaktor. 

Last ned lastsikring veiledning
Anbefalinger til praktisk lastsikring er beskrevet i direktoratets veiledning. 

Normer for lastsikiring:

  • EN 12195-1 Beregning av surringskrefter
  • EN 12195-2 Båndsurringer
  • En 12195-3 Kjettingsurringer
  • EN 12195-4 Wiresurringer (omtales ikke her)

I tillegg har man normer for vegger og forlemmer, surringsfester og staker.

 


Grunnleggende lastsikringskrav

Ansvar

Fører av bil har alltid ansvaret for at lasten er sikret i hht. gjeldende forskrifter. 

Krav

Lasten skal være sikret slik at ingen del av den kan forskyve seg eller falle av under transport. Lasten skal være sikret ved låsing, stenging, surring eller ved en kombinasjon av disse metodene. 

Krefter

Lastsikringen skal minst tåle følgende krefter: 

  • Fremover: 80 % av lastens vekt (var tidligere 100 %)
  • Bakover: Halve lastens vekt
  • Sideveis: Halve lastens vekt, 60 % hvis ustabilt og kan velte.

Kjøretøy under 3,5 tonn har krav om 100 % fremover. 
 

Lastsikringsmetoder

Mange mener at bare lasten er tung nok, vil den bli liggende på plass. Friksjonskraften øker med godsets vekt, men det gjør også treghetskreftene. Lett og tung last vil begynne å gli på underlaget samtidig. 
 

Låsing

Godset låses fast til rammen ved hjelp av en mekanisk lås som f.eks. isofester for containere. Stiller fortsatt krav til sikring av lasten inne i containeren.
 

Stenging/blokkering

Blir som låsing men man benytter lastsikringsmateriell for å få stengt godset i ulike retninger. Dette kan være sidestaker, midtsatker eller klosser forankret i ramme. Det kan også være at man bygger sperret mot annet gods, sidevegger eller frontvegg ved hjelp av paller etc.

Kan blokkeres sideveis med loop-surringer. Se eksempler i utdraget fra vegvesenet referert til øverst.

Kan også blokkere fremover eller bakover ved hjelp av grime eller grimesurring slik at kapasiteten på bånd/surring virker i retningen det sikres for. Ved sperring vil 2xLC være kapasiteten da båndet er benyttet på to sider.

 

Direkte surring

En surring som er festet i godset og så ned i surringsfeste som er forankret i rammen. To surringer benyttes parvis ved kryssurring. En festemåte for tyngre maskiner. Se veiledningen ovenfor.
 

Overtopp/U-surring/ Overfallssurring/Friksjonssurring

Surring som går fra surringsfeste, over godset og ned i surringsfeste på andre siden. Fokus vil være forspenningskraften til surringen.
Overtoppsurring hindrer tilt/velt av gods. Friksjonen kan økes ved hjelp av friksjonsmatter.

STF, nedspenningskrefter, angis på etiketten. Ved spenner på en side (Normal surring) er nedspenningskreftene (TF) 1,5xSTF. Ved spenner på to sider ganges STF med 2.

Ved overtopp-surring kan man øke friksjonen mellom gods og plan ved hjelp av friksjonsmatter, som øker friksjonen til 60 % (µ=0,6). Plastikkpall mot aluminumsgulv har kun en friksjon på µ=0,15.
Økt friksjon gir behov for færre overtopp-surringer.

​Surringsfester på bil og henger

Vær oppmerksom på hva surringsfestene tåler.

Det hjelper lite med 10 tonns kjettingsurring hvis festepunktene kun klarer 2 tonn.

EN 12195 sin fokus på overtopp-surringer

I tillegg til å innføre sikkerhetsfaktorer så fokuserer EN12195 mye på friksjonsurring ved at lasten surres ned mot underlaget (overtopp/U-surring). Figuren skisserer et tilfelle:

Gods = 16 tonn. Lastsikring U-surring med 4 stk 4 tonns surringer. 4x8=32 tonn surringsstyrke – holder med god margin?

NEI!

Hva er friksjonen mellom gods og plan? 
Hvor mange surringer må til for å få dekke opp manglende friksjon? 

Ved overtopp/U-surring har kapasiteten på båndet ingen ting å si, det er spennkraften surringen klarer å generere som er avgjørende. Dvs. det godset blir presset ned mot underlaget.

Spenneren på en tradisjonell 4-tonns surring vil normalt gi ca. 400 daN (kg) i rett strekk. 
Ved overtoppsurring gir den 1,5 ganger mer da det strammes mer ned på siden spenneren er. En 4 tonns surring beregnes da å generere 600 daN (kg) i press mot underlaget ved en belastning på 50 kg (daN) på spenneren. Dersom du har spenner på 2 sider gir den 2 ganger mer (dvs. 800 daN). 

Litt forenklet kan vi derfor si: En tradisjonell 4 tonns surring gir kun ca 600-800 kg effekt mot dagens merking som kan misforstås som 8 tonn! Dagens U-merking tilsier det doble av surringens kapasitet, og det gjelder ved sperring ikke ved nedspenning. Dersom det er avstand mellom surringsfeste på bil og godset reduseres effekten ytterligere. Dvs. vinkel på surring skal være 90 grader for maks effekt ved overtoppsurring. 

Hva er friksjonen mellom gods og plan?

Dersom friksjonskoeffisienten er 0,2 vil det si at man må dekke opp 0,8 (80 %) ved hjelp av surringer. 
Friksjonskoeffisienten varierer mellom 0,2 og 0,5 avhengig av materialer i underlaget på gods og på planet. Ved isdannelser er imidlertid friksjonskoeffesienten kun 0,1. 
Dersom man ikke vet friksjonen, rådes man til å benytte 0,2. 
 
En forutsetning for at verdiene er korrekte er også at underlaget på gods og plan er tørt og fritt for smuss. Får man fuktighet under turen vil friksjonen avta. Fryser det på vil den gå ned mot 0,1. I nordiske varierende forhold vil man ha tilfeller hvor man har en friksjon på 0,5 ved starttidspunktet, 0,1 når fjellet krysses, og 0,3 når man kommer frem. 
Man kan benytte friksjonsmatter for å øke sikkerheten og redusere antall surringer som behøves.

Dersom friksjonen kan variere ned mot isforhold, anbefaler vi at man sikrer som om det var is under hele turen.
Det er spesielt forholdet rundt overtoppsurring og antallet surringer som kreves for å dekke opp friksjon som angir kritikken mot den nye normen. 

2 måter å sikre last med surringer

Overtopp: (fokus: nedspenningskrefter) (oransje vertikal på bildet) Nedspenningskraften surringen med strammer genererer er det viktige . Bruddstyrken til båndet og surringsstyrken er ikke relevant da det nok alltid vil være høyere enn det man klarer å spenne ned.   

Sperring: (fokus: LC – kapasiteten til surringen) (blå skrå på bildet). Direkte forankret i godset eller båndet går rundt og tilbake i rammen på begge sider. Man utnytter kraften til båndet, og kapasiteten til surringen (LC) er avgjørende  Går båndet rundt om ned på andre siden blir merking av U-surring (2 X LC) reell. Maks. vinkel ved surringsfestet er 45 grader.    

En kombinasjon av sperring og nedspenning anbefales når låsing ikke er et alternativ.

 

Vinkel ved overtoppsurring

Nedspenningskraften er som nevnt det som gir effekten ved overtoppsurring. Denne kraften er i utgangspunktet oppgitt ved av båndet strammes rett ned. Dersom båndet går rett ned vil det få en vinkel på 90 grader mot planet. Surringer som er merket etter EN 12195 har angitt forspenningskraften (STF) dersom man påfører spenneren en kraft på 50 daN (kg). Bruker du forspenningsindikator kan du benytte reell forspenning, men du må justere for vinkelen på surringen. 

Eksempelet viser at båndet sperres ned et stykke fra godset, og nedspenningskraften blir redusert sammenlignet med om båndet hadde vært vertikalt. For gods med rette sidevegger er det 45 graders vinkel når avstanden mellom godset og surrepunktet tilsvarer høyden på godset. 

Dersom man endrer vinkelen fra 90 grader til 45 grader må forspenningskraften surringen skal generere økes med 41 %. Som oftest vil dette medføre at man må benytte flere surringer.  Tilsvarende tall for en endring fra 90 til 60 grader er 15 %.  Sakt på en annen måte så reduseres spennkraften surringen genererer mot underlaget med 30 % ved 45 graders vinkel og 14 % ved 60 graders vinkel. 

Dersom man benytter en tradisjonell 4 tonns surring med spenner på ene siden, så gir den en nedspenningskraft på 600 kg (ved 90 grader). Ved 45 graders vinkel reduserer nedspenningskraften til 420 kg, og til 516 kg ved 60 grader. 

Lastsikringsutstyr

Merking 

Produsent eller leverandør
Sporbarhetskode
Produksjonsår
LC (lashing capacity)
STF Forspenningskraft
Henvisning til EN12195 2 eller 3
Merkes «IKKE FOR LØFT» ("NOT FOR LIFTING", "NICHT ZUM HEBEN")

Tillegg for EN12195-2 tekstil
Materiale
Elongation (Forlengelse i % ved LC)
 

 

Dette er en etikett på en 2-delt surring
hvor denne sitter på kortdelen.

Permasurringen er merket med ID nr
for sporbarhet og alle kortdeler og 
langdeler i serie 176029 har unike
numre.

SHF og STF er verdier som egentlig
er Newton, men hvor vi benytter
kilogram for at sjåfør skal slippe å
regne om selv.
LC angis som kg og dekaNewton.

 

Forspenningskraft

STF - Standard Tension Force. Kraften man oppnår ved å benytte 50 kg (daN) på på håndtaket til spenneren.  
Vekt måles i Kilogram og kraft/trykk i Newton. EN 12195-3 sier at LC skal merkes i kN. Vi velger å merke med daN, daN og kg har omtrent samme verdi. Veier godset som skal sikres 3 tonn så sier en merkebrikke med kg/daN mer enn en med kN. 

Desto tynnere bånd og lengre håndtak jo større forspennigskraft. Spennere med ekstra lange håndtak vil generere store nedspenningskrefter dersom man benytter mer enn 50 daN kraft på håndtaket. Vær da klar over kreftene som ligger i surringen når man skal løse ut båndet slik at man unngår å bli skadet av håndtaket. Enkelte av disse store spennerne har en jekkeløsning hvor man jekker ut spenningen på samme måte som man strammer opp. 

Sikkerhetsfaktor

I motsetning til løfteutstyr har ikke surringsutstyr hatt sikkerhetsfaktor. Dette tilsier at utstyrets bruddstyrke (båndet/kjettingen ryker) ved rett strekk er blitt oppgitt som kapasitetsgrense. Nå gjelder sikkerhetsfaktorene i EN 12195:
- Metalldeler: 2 
- Bånd/tekstil: 3 
Kapasiteten oppgis som LC (Lashing Capacity) settes til den laveste verdien av bånd og metall. Den tradisjonelle 4 tonns surringen får en LC som varierer mellom 1300-1750 kg (daN) avhengig av båndet som er blitt benyttet.
 

Surringsutstyr med fiberbånd

Krav til båndet: 

  • UV-bestandig
  • Tåle fett, olje og svake syrer 
  • Båndet skal ha mekaniske egenskaper minst lik polyester. 
  • Sømmene skal være av samme materialtype som båndet.

De fleste produsenter av surringsbånd legger i langsgående striper, hvor antall striper på båndet tilsier antall tonn båndet tåler. Dette er imidlertid ikke noe krav. 

Spennkraften på etikett er den kraften man oppnår ved å belaste håndtaket med 50 daN. Dette står på etikett som STF (Standard Tension Force). Litt avhengig av tannsegmentet på spenneren så vil den tradisjonelle 4 tonns spenneren ligge på 250-400 daN

Spennere skal være utstyrt med sperre som hindrer at spent surring kan løsne uten at sperren er frigjort. 

Surringsmateriell av kjetting

Kjetting som skal benyttes til surring skal være kortlenket, og av kvalitet som minst tilsvarer Grade 80 (EN818-2 eller DIN 5687). 

  

Det har nå kommet G100 kjetting på markedet som har ca 25 % høyere kapasitet enn tradisjonelle Grade 80. Noen leverer G100 kjetting med samme diameter som G80, mens andre har økt diameteren på kjettingen for å oppnå samme styrke. 
Det nye er G120 kjetting om har kommet de senere årene. Kjettingen har 50 % høyere kapasitet enn G80. Store fordelen her er at man kan benytte lavere kjettingdimensjoner for å klare kapasiteten som igjen gir lettere utstyr å håndtere.

 
Dårlig kvalitet på markedet
De siste årene har flere benyttet lavkvalitets kjetting til surringsutstyr på båter. Dette kaller de EN-818 kjetting uten at det faktisk er slik kjetting. Denne lavkvalitetskjettingen er det nå flere som benytter også til sikring på land.
Useriøse produsenter kan ofte avsløres ved at kjettingen ikke er merket som den skal (3 ulike merker innen en meters lengde: grade, produsentens ID og serienummer). Det er ikke frekt å be om å få dokumentasjon på kjettingen. 
 
I Norge og resten av Europa er det krav om at kjetting til lastsikring skal være av samme kvalitet som den som benyttes til løft. Spesielt viktig i land som Norge med mye miljøer med salt og kulde i tillegg til svingete veger.
Myndigheter og forsikringsselskap må hjelpe til så dette kravet blir opprettholdt, for man kan ikke forlange at den enkelte bruker skal kunne skille den ene kjettingen fra den andre. 
  

Kjettingstrammer

EN1295 tar for seg kjettingstrammere og de har sikkerhetsfaktor 2 som annet metallutstyr.
For å være i hht til EN12195-3 skal krokene på kjettingstrammeren ha en sikring mot at kjettingen kan falle ut. Dette kan være en blekkleppe eller en fjærbelastet sikkerhetspinne som går igjennom kroken.
Vi fører både med og uten sperre på kroken. De fleste sjåfører vil ikke ha sperre og fjerner dem på egen hånd. Årsaken er gjerne at det samler seg is på vinterstid og sperreanordningen fryser fast. Tar tid å fjerne isen for å få benyttet kroken, og ved leppekrok vil ofte leppen bli ødelagt når isen bankes bort. 

Last som kan støve, ryke eller virvle

Denne type last (flis, avfallscontainere etc.) skal fuktes eller tildekkes av presenning eller nett, for å hindre at lasten forlater kjøretøyet under transport. Skal ikke kunne ryke, støve, fremkalle unødig støy eller på annen måte være til sjenanse for omgivelsene. Bruk presenning eller sikringsnett.

Andre type lastsikringsutstyr

Godsstøtter
Godsstøtter er mer et hjelpemiddel og tilleggsutstyr en en sikringsmetode alene. Manuelle modeller, som Perma  Ergo Alu, kan stilles inn til å stramme med 300 kg (daN) mot tak, men heller tvilsom om taket ditt tåler slikt trykk. Man anbefaler et trykk på 100-150 kg (daN). Økt trykk gir økt friksjon som igjen gir økt kapasitet.

Rasbøyler gir økt sperreflate for stablede tomme bruskasser eller annet lett gods.

Sperrebommer
Sperrebommer som låses i skinne gir en horisontal sperring av gods.

Noen punkter til ettertanke

- Utstyr av fiberbånd får betydelig redusert kapasitet ved liten slitasje.
  Fokuser derfor alltid på LC fremfor bruddstyrke
  
- Tilpass surringsutstyret etter kapasiteten til surringsfestene
  Mange kjøretøy er utstyrt med kun 2 tonns surringsfester. 

- Fiberbånd med rift skal kasseres. 

- Bruk kantbeskyttere for å forlenge levetiden til fiber- og kjettingsurringer. Videre vil nedspenningskraften øke ved bruk av kantbeskyttere.

- Godsets vekt skal være mest mulig jevnt fordelt på hjul på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20 % av kjøretøyets aktuelle totalvekt skal hvile på styrende hjul.

Knute på bånd - redusert kapasitet
Video viser nedgang i styrke for bånd med knute.