Sikring av last

Ny versjon, tidligere har denne basert seg på Vegdirektoratets forskrifter om lastsikringsutstyr og visse elementer i ny europeisk norm, EN 12195.

Denne rettledningen vil basere seg på EN 12195 og viser til praktisk tips til lastsikring vist i den eldre veiledningen.
Nå skal du forholde deg til EN 12195. Man kan benytte utstyr som ikke er i hht EN 12195 hvis man kan dokumentere at det klarer påkjenningene vist under krefter nedenfor, men da 100 % fremover.
 
Teksten vektlegger forskjellen mellom sperring og overtopp da dette er kjernen i noe av misforståelsene som har rådet. 

Utstyrets bruddstyrke skal ikke benyttes. Lashing Capacity (LC) er kapasiteten, som er bruddstyrke dividert med sikkerhetsfaktor. 

 

Anbefalinger til praktisk lastsikring er beskrevet i direktoratets veiledning. 
Enkelte utdrag av veiledningen er beskrevet i PDF fil, trykk her.  
 
 

 


 
EN 12195-1 Beregning av surringskrefter
EN 12195-2 båndsurringer
En 12195-3 surrekjettinger
EN 12195-4 wiresurringer (omtales ikke her)
 
 

Grunnleggende lastsikringskrav 

Ansvar

Fører av bil har alltid ansvaret for at lasten er sikret i hht. gjeldende forskrifter.

Krav

Lasten skal være sikret slik at ingen del av den kan forskyve seg eller falle av under transport. Lasten skal være sikret ved låsing, stenging, surring eller ved en kombinasjon av disse metodene.

Krefter

Lastsikringen skal minst tåle følgende krefter:

  • Fremover: 80 % av lastens vekt (var tidligere 100 %)
  • Bakover: Halve lastens vekt
  • Sideveis: Halve lastens vekt, 60 % hvis ustabilt og kan velte.

Kjøretøy under 3,5 tonn har krav om 100 % fremover. 
 

Lastsikringsmetoder

Mange mener at bare lasten er tung nok, vil den bli liggende på plass. Friksjonskraften øker med godsets vekt, men det gjør også treghetskreftene. Lett og tung last vil begynne å gli på underlaget samtidig. 

 

Låsing

Godset låses fast til rammen ved hjelp av en mekanisk lås som f.eks. isofester for containere. Stiller fortsatt krav til sikring av lasten inne i containeren.

 

Stenging/blokkering

Blir som låsing men man benytter lastsikringsmateriell for å få stengt godset i ulike retninger. Dette kan være sidestaker, midtsatker eller klosser forankret i ramme. Det kan også være at man bygger sperret mot annet gods, sidevegger eller frontvegg ved hjelp av paller etc.

Kan blokkeres sideveis med loop-surringer. Se eksempler i utdraget fra vegvesenet referert til øverst.

Kan også blokkere fremover eller bakover ved hjelp av grime eller grimesurring slik at kapasiteten på bånd/surring virker i retningen det sikres for. Ved sperring vil 2xLC være kapasiteten da båndet er benyttet på to sider.

 

Direkte surring

En surring som er festet i godset og så ned i surringsfeste som er forankret i rammen. To surringer benyttes parvis ved kryssurring. En festemåte for tyngre maskiner. Se veiledningen ovenfor.

 

Overtopp/U-surring (friksjonssurring)


Surring som går fra surringsfeste, over godset og ned i surringsfeste på andre siden. Fokus vil være forspenningskraften til surringen.
Overtoppsurring hindrer tilt/velt av gods. Friksjonen kan økes ved hjelp av friksjonsmatter.

 

Surringsfester på bil

Vær oppmerksom på hva surringsfestene tåler. Det hjelper lite med 10 tonns kjettingsurring hvis festepunktene har en bruddstyrke på 2 tonn.

 

"Nye" regler

I tillegg til å innføre sikkerhetsfaktorer så fokuserer EN12195 mye på friksjonsurring ved at lasten surres ned mot underlaget (overtopp/U-surring). Figuren skisserer et tilfelle:
  
Gods = 16 tonn. Lastsikring U-surring med 4 stk 4 tonns surringer. 4x8=32 tonn surringsstyrke – holder med god margin? NEI! 

Hva er friksjonen mellom gods og plan? 
Hvor mange surringer må til for å få dekke opp manglende friksjon? 

Ved overtopp/U-surring har kapasiteten på båndet ingen ting å si, det er spennkraften surringen klarer å generere som er avgjørende. Dvs. det godset blir presset ned mot underlaget.

Spenneren på en tradisjonell 4-tonns surring vil normalt gi ca. 400 daN (kg) i rett strekk. 
Ved overtoppsurring gir den 1,5 ganger mer da det strammes mer ned på siden spenneren er. En 4 tonns surring beregnes da å generere 600 daN (kg) i press mot underlaget ved en belastning på 50 kg (daN) på spenneren. Dersom du har spenner på 2 sider gir den 2 ganger mer (dvs. 800 daN). 

Litt forenklet kan vi derfor si: En tradisjonell 4 tonns surring gir kun ca 600-800 kg effekt mot dagens merking som kan misforstås som 8 tonn! Dagens U-merking tilsier det doble av surringens kapasitet, og det gjelder ved sperring ikke ved nedspenning. Dersom det er avstand mellom surringsfeste på bil og godset reduseres effekten ytterligere. Dvs. vinkel på surring skal være 90 grader for maks effekt ved overtoppsurring. 
 

Hva er friksjonen mellom gods og plan?

Dersom friksjonskoeffisienten er 0,2 vil det si at man må dekke opp 0,8 (80 %) ved hjelp av surringer. 
Friksjonskoeffisienten varierer mellom 0,2 og 0,5 avhengig av materialer i underlaget på gods og på planet. Ved isdannelser er imidlertid friksjonskoeffesienten kun 0,1. 
Dersom man ikke vet friksjonen, rådes man til å benytte 0,2. 

 

 
En forutsetning for at verdiene er korrekte er også at underlaget på gods og plan er tørt og fritt for smuss. Får man fuktighet under turen vil friksjonen avta. Fryser det på vil den gå ned mot 0,1. I nordiske varierende forhold vil man ha tilfeller hvor man har en friksjon på 0,5 ved starttidspunktet, 0,1 når fjellet krysses, og 0,3 når man kommer frem. 

Dersom friksjonen kan variere ned mot isforhold, anbefaler vi at man sikrer som om det var is under hele turen.
Det er spesielt forholdet rundt overtoppsurring og antallet surringer som kreves for å dekke opp friksjon som angir kritikken mot den nye normen. 


 

2 måter å sikre last med surringer

 

Overtopp: (fokus: nedspenningskrefter)
(oransje vertikal på bildet)
Nedspenningskraften surringen med strammer genererer er det viktige . Bruddstyrken til båndet og surringsstyrken er ikke relevant da det nok alltid vil være høyere enn det man klarer å spenne ned. 
 
Sperring: (fokus: LC – kapasiteten til surringen)
(blå skrå på bildet).
Direkte forankret i godset eller båndet går rundt og tilbake i rammen på begge sider. Man utnytter kraften til båndet, og kapasiteten til surringen (LC) er avgjørende  Går båndet rundt om ned på andre siden blir merking av U-surring (2 X LC) reell. Maks. vinkel ved surringsfestet er 45 grader. 

 

 
En kombinasjon av sperring og nedspenning anbefales når låsing ikke er et alternativ.
 

 

Vinkel ved overtoppsurring

Nedspenningskraften er som nevnt det som gir effekten ved overtoppsurring. Denne kraften er i utgangspunktet oppgitt ved av båndet strammes rett ned. Dersom båndet går rett ned vil det få en vinkel på 90 grader mot planet. Surringer som er merket etter EN 12195 har angitt forspenningskraften (STF) dersom man påfører spenneren en kraft på 50 daN (kg). Bruker du forspenningsindikator kan du benytte reell forspenning, men du må justere for vinkelen på surringen. 


Eksempelet viser at båndet sperres ned et stykke fra godset, og nedspenningskraften blir redusert sammenlignet med om båndet hadde vært vertikalt. For gods med rette sidevegger er det 45 graders vinkel når avstanden mellom godset og surrepunktet tilsvarer høyden på godset. 

Dersom man endrer vinkelen fra 90 grader til 45 grader må forspenningskraften surringen skal generere økes med 41 %. Som oftest vil dette medføre at man må benytte flere surringer. 
Tilsvarende tall for en endring fra 90 til 60 grader er 15 %. 

Sakt på en annen måte så reduseres spennkraften surringen genererer mot underlaget med 30 % ved 45 graders vinkel og 14 % ved 60 graders vinkel. 

Dersom man benytter en tradisjonell 4 tonns surring med spenner på ene siden, så gir den en nedspenningskraft på 600 kg (ved 90 grader). Ved 45 graders vinkel reduserer nedspenningskraften til 420 kg, og til 516 kg ved 60 grader. 

EN 12195 har gitt mer fokus på lastsikring i bransjen og da spesielt med fokus på friksjonssurring. Ny norm påpeker at man må benytte flere surringer enn hva mange har vært klar over. 

Mange vil nå søke muligheter for å øke friksjon mellom gods og plan. Fokus vil måtte bli rettet mot produsentene av kjøretøy. Plan og skap må være tilrettelagt for stenging og surring hvis sjåføren skal kunne sikre lasten tilstrekkelig og på en effektiv måte. Planet må være tilrettelagt for blokkering i tillegg til surringsfester for overtoppsurringer. 

 

Lastsikringsutstyr

Merking

  • Produsent eller leverandør
  • Sporbarhetskode
  • Produksjonsår
  • LC (lashing capacity)
  • Forspenningskraft
  • Henvisning til EN12195 2 eller 3
  • Merkes «IKKE FOR LØFT» ("NOT FOR LIFTING", "NICHT ZUM HEBEN")

 Tillegg for EN12195-2 tekstil

  • Materiale
  • Forlengelse i % ved LC

 

Forspenningskraft

Vekt måles i Kilogram og kraft/trykk i Newton. EN 12195-3 sier at LC skal merkes i kN. Vi velger å merke med daN, daN og kg har omtrent samme verdi. Veier godset som skal sikres 3 tonn så sier en merkebrikke med kg/daN mer enn en med kN. 
 

Desto tynnere bånd og lengre håndtak jo større forspennigskraft. Spennere med ekstra lange håndtak vil generere store nedspenningskrefter dersom man benytter mer enn 50 daN kraft på håndtaket. Vær da klar over kreftene som ligger i surringen når man skal løse ut båndet slik at man unngår å bli skadet av håndtaket. Enkelte av disse store spennerne har en jekkeløsning hvor man jekker ut spenningen på samme måte som man strammer opp. 

 

Sikkerhetsfaktor

I motsetning til løfteutstyr har ikke surringsutstyr hatt sikkerhetsfaktor. Dette tilsier at utstyrets bruddstyrke (båndet/kjettingen ryker) ved rett strekk er blitt oppgitt som kapasitetsgrense. Nå gjelder sikkerhetsfaktorene i EN 12195:
- Metalldeler: 2
- Bånd/tekstil: 3
Kapasiteten oppgis som LC (Lashing Capacity) settes til den laveste verdien av bånd og metall. Den tradisjonelle 4 tonns surringen får en LC som varierer mellom 1300-1750 kg (daN) avhengig av båndet som er blitt benyttet.

 

Surringsutstyr med fiberbånd


Krav til båndet: 

  • UV-bestandig 
  • Tåle fett, olje og svake syrer 
  • Båndet skal ha mekaniske egenskaper minst lik polyester. 
  • Sømmene skal være av samme materialtype som båndet.

De fleste produsenter av surringsbånd legger i langsgående striper, hvor antall striper på båndet tilsier antall tonn båndet tåler. Dette er imidlertid ikke noe krav.

Spennkraften på etikett er den kraften man oppnår ved å belaste håndtaket med 50 daN. Dette står på etikett som STF (Standard Tension Force). Litt avhengig av tannsegmentet på spenneren så vil den tradisjonelle 4 tonns spenneren ligge på 250-400 daN


Spennere skal være utstyrt med sperre som hindrer at spent surring kan løsne uten at sperren er frigjort. 
 

Surringsmateriell av kjetting

Kjetting som skal benyttes til surring skal være kortlenket, og av kvalitet som minst tilsvarer Grade 80 (EN818-2 eller DIN 5687).


Det har nå kommet G100 kjetting på markedet som har ca 25 % høyere kapasitet enn tradisjonelle Grade 80. Noen leverer G100 kjetting med samme diameter som G80, mens andre har økt diameteren på kjettingen for å oppnå samme styrke.
Det nye er G120 kjetting om har kommet de senere årene. Kjettingen har 50 % høyere kapasitet enn G80. 

 
Dårlig kvalitet på markedet
De siste årene har flere benyttet lavkvalitets kjetting til surringsutstyr på båter. Dette kaller de EN-818 kjetting uten at det faktisk er slik kjetting. Denne lavkvalitetskjettingen er det nå flere som benytter også til sikring på land.
Useriøse produsenter kan ofte avsløres ved at kjettingen ikke er merket som den skal (3 ulike merker innen en meters lengde: grade, produsentens ID og serienummer). Be om å få dokumentasjon på kjettingen.
 
Produktutvikling med større kapasiteter er ønskelig, men kun dersom de klarer å forholde seg til kravene om forlengelse og bøyetest som anvist i EN-818. G100 og G120 kjetting er eksempler hvor seriøse produsenter har klart dette.
 
I Norge og resten av Europa er det krav om at kjetting til lastsikring skal være av samme kvalitet som den som benyttes til løft. Spesielt viktig i land som Norge med mye miljøer med salt og kulde i tillegg til svingete veger.
Myndigheter og forsikringsselskap må hjelpe til så dette kravet blir opprettholdt, for man kan ikke forlange at den enkelte bruker skal kunne skille den ene kjettingen fra den andre. 
  

Kjettingstrammer

EN1295 tar for seg kjettingstrammere og de har sikkerhetsfaktor 2 som annet metallutstyr.
For å være i hht til normen skal krokene på kjettingstrammeren ha en sikring mot at kjettingen kan falle ut. Dette kan være en blekkleppe eller en fjærbelastet sikkerhetspinne som går igjennom kroken.

Vi fører både med og uten sperre på kroken. De fleste sjåfører vil ikke ha sperre og fjerner dem på egen hånd. Årsaken er gjerne at det samler seg is på vinterstid og sperreanordningen fryser fast. Tar tid å fjerne isen for å få benyttet kroken, og ved leppekrok vil ofte leppen bli ødelagt når isen bankes bort. 

 

 

Last som kan støve, ryke eller virvle

Denne type last (flis, avfallscontainere etc.) skal fuktes eller tildekkes av presenning eller nett, for å hindre at lasten forlater kjøretøyet under transport. Skal ikke kunne ryke, støve, fremkalle unødig støy eller på annen måte være til sjenanse for omgivelsene
 
 
 

Noen punkter til ettertanke

- Utstyr av fiberbånd får betydelig redusert kapasitet ved liten slitasje.
  Fokuser derfor alltid på LC fremfor bruddstyrke
  
- Tilpass surringsutstyret etter kapasiteten til surringsfestene.
  Mange kjøretøy er utstyrt med kun 2 tonns surringsfester.

- Fiberbånd med rift skal kasseres.

- Bruk kantbeskyttere for å forlenge levetiden til fiber- og kjettingsurringer. Videre vil nedspenningskraften øke ved bruk av kantbeskyttere.

- Godsets vekt skal være mest mulig jevnt fordelt på hjul på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20 % av kjøretøyets aktuelle totalvekt skal hvile på styrende hjul.

loader