Sikring av last

Denne rettledningen baserer seg på Vegdirektoratets forskrifter om lastsikringsutstyr og visse elementer i ny norm EN 12195.

Anbefalinger til praktisk lastsikring er beskrevet i direktoratets veiledning. 
Enkelte utdrag av veiledningen er beskrevet i PDF fil, trykk her.  

EN12195
gjelder i Norge fra juni 2004. Å følge standarden vil være én måte å oppfylle kravene i forskrift om bruk av kjøretøy, men disse vil også kunne oppfylles på andre måter. EN12195-1 revideres og skal danne grunnlag for like lastsikringsregler i Europa. 
  

Grunnleggende lastsikringskrav 

Ansvar

Fører av bil har alltid ansvaret for at lasten er sikret i hht. gjeldende forskrifter.

Krav

Lasten skal være sikret slik at ingen del av den kan forskyve seg eller falle av under transport. Lasten skal være sikret ved låsing, stenging, surring eller ved en kombinasjon av disse metodene.

Friksjon

Mange mener at bare lasten er tung nok, vil den bli liggende på plass. Friksjonskraften øker med godsets vekt, men det gjør også treghetskreftene. Lett og tung last vil begynne å gli på underlaget samtidig.

Krefter

Lastsikringen skal minst tåle følgende krefter:

  • Fremover: Hele lastens vekt
  • Bakover: Halve lastens vekt
  • Sideveis: Halve lastens vekt

 

Surringsfester på bil

Vær oppmerksom på hva surringsfestene tåler. Det hjelper lite med 15 tonns kjettingsurring hvis festepunktene kun tåler 2 tonn.

 

Lastsikringsutstyr

Merking
Utstyr med bruddstyrke på mer enn 20.000N (2.000 kg) skal være merket med:

  • Produsent eller leverandør 
  • Bruddstyrke 
  • Produksjonsår 
  • Materielltype i båndet.

EN 12195-2 stiller ytterligere krav til merking.

 

Sikkerhetsfaktor

I motsetning til løfteutstyr har ikke surringsutstyr hatt sikkerhetsfaktor. Dette tilsier at utstyrets bruddstyrke (båndet/kjettingen ryker) ved rett strekk er oppgitt som kapasitetsgrense.
EN12195-2 definerer imidlertid sikkerhetsfaktor:
- Metalldeler: 2
- Bånd/tekstil: 3
Kapasiteten oppgis som LC (Lashing Capacity) settes til den laveste verdien av bånd og metall. Den tradisjonelle 4 tonns surringen får en LC på ca. 1500 kg (daN).

 

Surringsutstyr med fiberbånd


Krav til båndet: 

  • UV-bestandig 
  • Tåle fett, olje og svake syrer 
  • Båndet skal ha mekaniske egenskaper minst lik polyester. 
  • Sømmene skal være av samme materialtype som båndet.

De fleste produsenter av surringsbånd legger i langsgående striper, hvor antall striper på båndet tilsier antall tonn båndet tåler. Dette er imidlertid ikke noe krav.

Spenneren skal kunne tåle samme belastning som kreves for festeanordning for surring. Manuelt opererte surringsspennere skal kunne gi en spennkraft som tilsvarer 10 % av båndets bruddstyrke ved en kraft av 50 kg (daN).
På etiketter i hht. EN12195-2 skal kraften som genereres være merket med STF (Standard Tension Force).

Spennere skal være utstyrt med sperre som hindrer at spent surring kan løsne uten at sperren er frigjort. 
 

Surringsmateriell av kjetting

Kjetting som skal benyttes til surring skal være kortlenket, og av kvalitet som minst tilsvarer Grade 80 (EN818-2 eller DIN 5687).


Det har nå kommet G100 kjetting på markedet som har ca 25 % høyere kapasitet enn tradisjonelle Grade 80. Noen leverer G100 kjetting med samme diameter som G80, mens andre har økt diameteren på kjettingen for å oppnå samme styrke.
Vær oppmerksom på dette forholdet ved valg av kjettingstrammer! 
 
Dårlig kvalitet på markedet
De siste årene har flere benyttet lavkvalitets kjetting til surringsutstyr på båter. Dette kaller de EN-818 kjetting uten at det faktisk er slik kjetting. Denne lavkvalitetskjettingen er det nå flere som benytter også til sikring på land. I våre naboland har man funnet flere tilfeller av Bor-Mangan stål som er meget utsatt for støt i miljøer med salt og kulde.
Andre bruker kjetting med Nikkel men som er produsert feil. Problemet blir da at den ikke tåler gjentatte støt, og har varierende bruddstyrke.
Useriøse produsenter kan ofte avsløres ved at kjettingen ikke er merket som den skal (3 ulike merker innen en meters lengde: grade, produsentens ID og serienummer). 
 
Produktutvikling med større kapasiteter er ønskelig, men kun dersom de klarer å forholde seg til kravene om forlengelse og bøyetest som anvist i EN-818. G100 og G120 kjetting er eksempler hvor seriøse produsenter har klart dette.
 
I Norge og resten av Europa er det krav om at kjetting til lastsikring skal være av samme kvalitet som den som benyttes til løft. Spesielt viktig i land som Norge med mye miljøer med salt og kulde i tillegg til svingete veger.
Myndigheter og forsikringsselskap må hjelpe til så dette kravet blir opprettholdt, for man kan ikke forlange at den enkelte bruker skal kunne skille den ene kjettingen fra den andre. 
  

Stenge gods

Stenging av gods kan skje med klosser eller staker forankret i plan, vegg eller gods som igjen er stengt.  Midt- og evt. sidestaker må til ved f.eks. transport av materialpakker. Sidestaker benyttes ved tømmertransport.
Fester man en stengsel foran godset kan en overtoppsurring benyttes for å hindre at godset tipper.
Anbefalingen vi viser til i begynnelsen av teksten viser flere eksempler på bruk av klosser/rammer.
 

Last som kan støve, ryke eller virvle

Denne type last (flis, avfallscontainere etc.) skal fuktes eller tildekkes av presenning eller nett, for å hindre at lasten forlater kjøretøyet under transport. 
 
 
 

"Nye" regler

EN12195 angir sikkerhetsfaktor på lastsikringsutstyr, noe som er forståelig i lys av hvor mye kapasiteten reduseres ved slitasje. Standarden viser også til forhold når lasten ikke stenges, men surres ned mot underlaget (overtopp/U-surring). Figuren skisserer et tilfelle:
  
Gods = 16 tonn. Lastsikring U-surring med 4 stk 4 tonns surringer. 4x8=32 tonn surringsstyrke – holder med god margin? 
NEI!

Hva er friksjonen mellom gods og plan?
Hvor mange surringer må til for å få dekke opp manglende friksjon?

Plassen her er for kort til å gå i detalj på dette, men gir en kort forklaring:

Ved overtopp/U-surring har kapasiteten på båndet lite å si, det er spennkraften surringen klarer å generere som er avgjørende. Dvs. det godset blir presset ned mot underlaget.


Spenneren på en tradisjonell 4-tonns surring vil normalt gi ca. 400 daN (kg) i rett strekk.
Ved overtoppsurring gir den 1,5 ganger mer da det strammes mer ned på siden spenneren er. En 4 tonns surring beregnes da å generere 600 daN (kg) i press mot underlaget ved en belastning på 50 kg (daN) på spenneren. Dersom du har spenner på 2 sider gir den 2 ganger mer (dvs. 800 daN).

Litt forenklet kan vi derfor si: En tradisjonell 4 tonns surring gir kun ca 600-800 kg effekt mot dagens merking som kan misforstås som 8 tonn! Dagens U-merking tilsier det doble av surringens kapasitet, og det gjelder ved sperring ikke ved nedspenning. Dersom det er avstand mellom surringsfeste på bil og godset reduseres effekten ytterligere. Dvs. vinkel på surring skal være 90 grader for maks effekt ved overtoppsurring.
 

Hva er friksjonen mellom gods og plan?

Dersom friksjonskoeffisienten er 0,2 vil det si at man må dekke opp 0,8 (80 %) ved hjelp av surringer.
Friksjonskoeffisienten varierer mellom 0,2 og 0,5 avhengig av materialer i underlaget på gods og på planet. Ved is er den 0,1. Dersom man ikke vet friksjonen, er rådes man til å benytte 0,2.

En forutsetning for at verdiene er korrekte er også at underlaget på gods og plan er tørt og fritt for smuss. Får man fuktighet under turen vil friksjonen avta. Fryser det på vil den gå ned mot 0,1. I nordiske varierende forhold vil man ha tilfeller hvor man har en friksjon på 0,5 ved starttidspunktet, 0,1 når fjellet krysses, og 0,3 når man kommer frem.

Dersom friksjonen kan variere ned mot isforhold, anbefaler vi at man sikrer som om det var is under hele turen.
Det er spesielt forholdet rundt overtoppsurring og antallet surringer som kreves for å dekke opp friksjon som angir kritikken mot den nye normen.

Vi vil komme tilbake til mer detaljerte vurderinger av gods og antall surringer i løpet av kort tid. EN12195-1 er under behandling og det meldes om en ny versjon.

 

 

2 måter å sikre last med surringer


Overtopp: Nedspenningskraften surringen med strammer genererer er det viktige (oransje vertikal på bildet). Bruddstyrken til båndet og surringsstyrken er ikke relevant. 

Sperring: Man utnytter kraften til båndet, og kapasiteten til surringen er avgjørende (blå skrå på bildet). Dagens merking av U-surring (2 X styrken til surringen) blir reell (når båndet og godset er slik at båndet ikke glir i forkant). I hht. EN12195 er det LC som fastsetter styrken til surringen.
Maks. vinkel ved surringsfestet er 45 grader.
 

Vinkel ved overtoppsurring

Nedspenningskraften er som nevnt det som gir effekten ved overtoppsurring. Denne kraften er i utgangspunktet oppgitt ved av båndet strammes rett ned. Dersom båndet går rett ned vil det få en vinkel på 90 grader mot planet. Surringer som er merket etter EN 12195 har angitt forspenningskraften (STF) dersom man påfører spenneren en kraft på 50 daN (kg). Bruker du forspenningsindikator kan du benytte reell forspenning, men du må justere for vinkelen på surringen.


Eksempelet viser at båndet sperres ned et stykke fra godset, og nedspenningskraften blir redusert sammenlignet med om båndet hadde vært vertikalt. For gods med rette sidevegger er det 45 graders vinkel når avstanden mellom godset og surrepunktet tilsvarer høyden på godset.

Dersom man endrer vinkelen fra 90 grader til 45 grader må forspenningskraften surringen skal generere økes med 41 %. Som oftest vil dette medføre at man må benytte flere surringer.
Tilsvarende tall for en endring fra 90 til 60 grader er 15 %.

Sakt på en annen måte så reduseres spennkraften surringen genererer mot underlaget med 30 % ved 45 graders vinkel og 14 % ved 60 graders vinkel.

Dersom man benytter en tradisjonell 4 tonns surring med spenner på ene siden, så gir den en nedspenningskraft på 600 kg (ved 90 grader). Ved 45 graders vinkel reduserer nedspenningskraften til 420 kg, og til 516 kg ved 60 grader.

EN 12195 har gitt mer fokus på lastsikring i bransjen og da spesielt med fokus på friksjonssurring. Ny norm påpeker at man må benytte flere surringer enn hva mange har vært klar over.

Mange vil nå søke muligheter for å øke friksjon mellom gods og plan. Fokus vil måtte bli rettet mot produsentene av kjøretøy. Plan og skap må være tilrettelagt for stenging og surring hvis sjåføren skal kunne sikre lasten tilstrekkelig og på en effektiv måte. Planet må være tilrettelagt for blokkering i tillegg til surringsfester for overtoppsurringer.

I deler av Europa gjennomfører de nå kontroller. Kjøretøy som stoppes, vil ikke få kjøre videre før lasten er sikret etter krav i ny norm. Velger du utstyr merket med Perma, skal du være sikker på at det er merket i hht. nye regler i tillegg til dagens merking.
 

Noen punkter til ettertanke

- Med dagens merking har ikke surringsutstyr sikkerhetsfaktor
  Oppgitt styrke = bruddstyrke
- Utstyr av fiberbånd får betydelig redusert kapasitet ved liten slitasje.

- Tilpass surringsutstyret etter kapasiteten til surringsfestene.
  Mange kjøretøy er utstyrt med kun 2 tonns surringsfester.

- Fiberbånd med rift skal kasseres.

- Bruk kantbeskyttere for å forlenge levetiden til fiber- og kjettingsurringer. Videre vil nedspenningskraften øke ved bruk av kantbeskyttere.


 
loader